-
1 bekle med papir
verb. paper -
2 paper
'peipə 1. noun1) (the material on which these words are written, made from wood, rags etc and used for writing, printing, wrapping parcels etc: I need paper and a pen to write a letter; ( also adjective) a paper bag.) papir2) (a single (often printed or typed) piece of this: There were papers all over his desk.) ark, blad, stykke papir3) (a newspaper: Have you read the paper?) avis4) (a group of questions for a written examination: The Latin paper was very difficult.) prøve, oppgave, stil5) ((in plural) documents proving one's identity, nationality etc: The policeman demanded my papers.) papirer•- papery- paperback 2. adjectivepaperback novels.) heftet, i billigutgave- paper-knife
- paper sculpture
- paperweight
- paperworkavis--------papirIsubst. \/ˈpeɪpə\/1) papir, blad, ark, brev2) avis• the paper says\/it is in the paper3) ( handel) (verdi)papir, papirvaluta, sedler4) viktig papir, legitimasjonspapir, dokument5) ( skolevesen) skriftlig eksamensoppgave, skriftlig prøve, stil6) avhandling, skrift, vitenskapelig artikkel, foredrag7) tapet8) (teater, slang) fribillettercommit to paper skrive nedfoul papers manuskladd, ikke renskrevetget into the paper komme i avisen, komme på trykkdet kom i avisen\/det kom på trykkin paper i sedlerit's not worth the paper it is written on det er ikke verdt papiret det er skrevet påon paper på papiret, i teorienskriftlig, svart på hvittjeg vil ha det skriftlig\/svart på hvittpaper of pins knappenålsbrevpapers papiljotterput\/set pen to paper gripe pennen (for å begynne å skrive)read a paper on holde foredrag om\/oversquared paper rutepapirsend in one's papers sende inn avskjedssøknad, gå avIIverb \/ˈpeɪpə\/1) tapetsere2) dekke med papir, pakke inn i papir3) (teater, slang) dele ut fribilletter tilpaper over ( også overført) dekke over (med papir), pakke inn (i papir)paper over the cracks ( overført) dekke over det verste, skjule de verste skavankene, dekke over de verste uoverensstemmelsene -
3 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
4 förse
uregelmæssigt verbum1. forsyne, udstyre, skaffeNi förser er med papper och penna och arbetar två och två tillsammans!
I skal forsyne jer med papir og blyant og arbejde to og to sammen!
Försedd med en ögla, försedd med ett handtag, försedd med krokar
Forsynet med en løkke, forsynet med et håndtag, forsynet med kroge
-
5 förse
uregelmæssigt verbum1. forsyne, udstyre, skaffeNi förser er med papper och penna och arbetar två och två tillsammans!
I skal forsyne jer med papir og blyant og arbejde to og to sammen!Försedd med en ögla, försedd med ett handtag, försedd med krokar
Forsynet med en løkke, forsynet med et håndtag, forsynet med kroge -
6 cram
kræmpast tense, past participle crammed - verb1) (to fill very full: The drawer was crammed with papers.) stappe, proppe, stue2) (to push or force: He crammed food into his mouth.) proppe, stappe3) (to prepare (someone) in a short time for an examination: He is being crammed for his university entrance exam.) sprenglese, pugge, føre noen opp til eksamen på kort tidstappeIsubst. \/kræm\/1) mengde, trengsel2) tvangsfôring, overfôring3) pugging, terping, sprenglesingIIverb \/kræm\/1) proppe, stappe, stoppe, stue, pakke2) proppe mat i, proppe i seg mat3) ( før eksamen) pugge, terpe, sprenglese4) ( før eksamen) pugge med, terpe med, manudusere, drille, høre5) tvangsfôre, overfôre, overøsecram up pugge, sprenglese -
7 beklæde
drape, line* * **( dække) cover;( med brædder) board;( med papir) paper;( med planker) plank;( med plader) plate;( med fliser) tile;( indvendig) line;( udvendig) face;( et embede) hold, fill. -
8 bale
beil I noun(a large bundle of goods or material (cloth, hay etc) tied together: a bale of cotton.) (høy)balleII 1. verb((also bail) to clear (water out of a boat with buckets etc): Several gallons of water were baled out of the boat.) øse- bale out2. See also:- bail outballeIsubst. \/beɪl\/balle, stor pakke (med papir, høy eller bomull)IIsubst. \/beɪl\/ ( gammeldags)1) ondskap2) smerte, elendighet, kvalIIIverb \/beɪl\/se ➢ bail, 4IVverb \/beɪl\/balle, pakke i baller -
9 paste
peist1) (a soft, damp mixture, especially one made up of glue and water and used for sticking pieces of paper etc together.) lim, klister2) (a mixture of flour, fat etc used for making pies, pastry etc.) (pai)deig3) (a mixture made from some types of food: almond paste.) masseklister--------klistreIsubst. \/peɪst\/1) (kake)deig2) masse3) pasta4) postei5) ( bindemiddel) (hvetemels)klister6) ( til keramikk e.l.) (leir)masse7) ( teknikk) glassfluss8) kunstig edelstein, strass9) similithin paste vellingIIverb \/peɪst\/klebe, klistrepaste up klistre igjen, klistre opp, klistre over( hverdagslig) jule opp, rundjule, (mør)banke ( hverdagslig) skjelle ut etter noter, rakke ned på -
10 kalander
substantiv1. glittemaskine (bruges i forbindelse med papir, tekstiler) (hjælpemiddel, redskab, værktøj, maskine m.m.) -
11 bøtterand
:### [ papir med bøtterand] deckle-edged paper. -
12 papper
substantiv2. (ark) papir, koncept, noterE. lukkede sin skoletaske op og tog papir og blyant frem
3. dokument, (eksamens)bevis4. værdipapir5. paper, forelæsningInes kommer inte med, hon ska skriva ett papper om tandfällning
I. kommer ikke med, hon er nødt til at skrive noget (artikel, forelæsning) om tandskifte
6. penge, sedler (hverdagssprog/slang)Papper, papper med guldram, papperslappar och paper är slang
flugpapper; hyllpapper; ritpapper; smörgåspapper
fluepapir; hyldepapir; tegnepapir; smørrebrødspapir
fondpapper; skeppspapper; värdepapper
fondspapirer; skibspapirer; værdipapirer
Have papir på noget, have et skriftligt bevis
Som det ser ud på papiret, men som det ikke er i virkeligheden
-
13 papper
substantiv1. papir2. (ark) papir, koncept, noterE. lukkede sin skoletaske op og tog papir og blyant frem3. (vigtigt) dokument, (eksamens)bevis4. værdipapir5. paper (eng.), forelæsningInes kommer inte med, hon ska skriva ett papper om tandfällning
I. kommer ikke med, hon er nødt til at skrive noget (artikel, forelæsning) om tandskifte6. penge, sedler (hverdagssprog/slang)Papper, papper med guldram, papperslappar och paper är slang
På papperet är våra unga spelare överlägsna, men motståndarna ska inte underskattas
I teorien er er vores unge spillere overlegne, men modstanderne må ikke undervurderesSammensatte udtryk:flugpapper; hyllpapper; ritpapper; smörgåspapper
fluepapir; hyldepapir; tegnepapir; smørrebrødspapirfondpapper; spekulationspapper; värdepapper
fondspapirer; spekulationspapirer; værdipapirerSærlige udtryk:Have papir på noget, have et skriftligt bevisSom det ser ud på papiret, men som det ikke er i virkeligheden -
14 gummera
I verbum1. gummiere, belægge papir (fx frimærkers bagside) med et tyndt lag lim der klistrer når det fugtesII verbum1. gummiere, belægge med gummi, fx for at give en vandtæt eller fjedrende overflade2. belægge papir/frimærker/kuverter m.m. med et tyndt lag lim på bagsiden -
15 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
16 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med -
17 sill
substantiv1. sild (fisk m.m.)Dystert för sillen i Östersjön. EU-kommissionen anser att sillfisket måste minska rejält
Dystert for silden i Østersøen. EU-kommissionen mener, at sildefiskeriet bør kraftigt reduceresSillbord med inlagd sill, löksill, stekt sill m. m.
Sildebord med marinerede sill, løgsild, stegte sild m. m.Glasmestersild er en specialitet blandt sildeanretninger (marineret sild, krydderier, gulerødder, løg)2. om dum/fej personIngen vill leka med Gunnel, hon är en riktig lipsill (pipsill, piplisa)
Der er ikke nogen, der vil lege med G., hun er en rigtig TudemarieSammensatte udtryk:sillbit; sillgratäng; sillsexa
bid sild; sildegratin; natmad med bl.a. sildSærlige udtryk: -
18 watermark
-
19 fin
то́нкий, изя́щный, изы́сканныйden er fin! — разг. хорошо́, прекра́сно!
* * *acute, delicate, fair, fashionable, feathery, fine, grand, noble* * *adj fine ( fx clothes, dust, thread; he is a fine chap);( udsøgt) choice ( fx food); high-class;( sart, fintmærkende) delicate ( fx features, sense of smell);( fornem) distinguished;( hørende til den fine verden) fashionable;[ den er fin!] OK! fine![ have fine fornemmelser] have social aspirations, be genteel;[ en fin hjerne] a subtle brain;[ fin hud] delicate (el. soft) skin;[ fin hørelse] a quick ear;[ en fin iagttager] a shrewd observer;[ et fint menneske] a noble character;[ på en fin måde] discreetly;[ fint papir](merk) highclass (el. gilt-edged) security;[ han er ikke fint papir] he is a somewhat shady customer;[ det er netop det fine ved det] that's just the point, that is (just) the beauty of it;[ være fine venner med] be great friends with; be hand in glove with;[ den fine verden] the fashionable world, Society;[ et fint vink] a delicate hint. -
20 flip-flop security
En obligation, hvor ejeren har ret til at bytte frem og tilbage mellem det oprindelige papir og et andet papir med en kortere restløbetid, dog mod betaling af et strafgebyr. Se også convertible bond.
См. также в других словарях:
papír — ja m (ȋ) 1. tanek, sploščen izdelek, zlasti iz rastlinskih vlaken, za pisanje, tiskanje, zavijanje: mečkati, rezati, trgati papir; pisati, risati na papir; zaviti v papir; otrok čečka po papirju; barvan, bel papir; porumenel papir; zbirati star… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
Papeterie — (fransk), æskepost, sirlig mappe med brevpapir og konvolutter. På fransk også selve tilvirkningen af og handelen med papir … Danske encyklopædi
mréža — e ž (ẹ) 1. izdelek iz prekrižanih niti, vrvi, žice, med katerimi so okenca, luknjice: delati, plesti mrežo; ograditi z mrežo; gosta, redka, tanka mreža; kovinska, žična mreža; mreža iz viter, vrvi; okenca, zanke mreže / pajek prede, razpreda… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
transparênten — in transparénten tna o prid. (ē; ẹ̄) knjiž. 1. prosojen, prozoren: papir je transparenten; transparentna tkanina ♦ papir. transparentni risalni papir močen, zelo prosojen papir za risanje načrtov; teh. transparentni lak // skozi katerega je… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
índigo — a m (ȋ) 1. modro barvilo iz indigovca: pridobivati indigo; iz Indije uvažajo cimet, vanilijo in indigo; kot indigo moder cvet ♦ kem. modro rastlinsko ali sintetično barvilo za tekstilne izdelke 2. indigovec: nasadi sladkornega trsa in indiga 3.… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
karbón — a m (ọ̑) 1. geol. obdobje mlajšega paleozoika, v katerem so se pojavili prvi iglavci in plazilci: bujno rastlinstvo v karbonu 2. pog. karbon papir: vstaviti med liste karbon; neskl. pril.: karbon papir papir za kopiranje, prevlečen s črno snovjo … Slovar slovenskega knjižnega jezika
mílimétrski — a o prid. (ȋ ẹ̄) nanašajoč se na milimeter: milimetrska razdalja / milimetrska žica; 5 milimetrsko steklo / z milimetrsko natančnostjo ♦ papir. milimetrski papir papir z milimetrsko mrežo; milimetrska mreža mreža iz vodoravnih in navpičnih črt … Slovar slovenskega knjižnega jezika
peščén — a o prid. (ẹ̑) 1. nanašajoč se na pesek: peščeno zrno / peščena plaža; peščena pot, steza; peščena tla / peščen (puščavski) vihar / peščena glina / peščena kopel kopel v zdravilnem pesku / peščeni filter filter, napolnjen s peskom 2. po barvi… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
razvíti — víjem dov. (í) 1. narediti, da kaj preneha biti a) zavito: razviti knjigo, paket; razviti v papir zavit kruh b) navito: razvil je dva metra žice s koluta; sukanec se je razvil c) zvito: razviti lepak, trak; otroci so razvili zastavice in mahali z … Slovar slovenskega knjižnega jezika
rotacíjski — 1 a o prid. (ȋ) nanašajoč se na rotacijo, vrtenje: rotacijska os; rotacijsko gibanje / sejam so predsedovali voditelji delegacij po rotacijskem sistemu ♦ avt. rotacijska luč vrtljiva utripajoča luč na vozilu; geom. rotacijski elipsoid;… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
tískati — am nedov. (í) 1. prenašati z določeno tiskarsko tehniko na papir: tiskati črke, slike, znake; to besedilo so tiskali dvakrat; papir, na katerega se tiska; tiskati in vezati // tako izdelovati več enakih izvodov, primerkov besedila: tiskati… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
